in Writing updates

2015-03-05 4055 words, 57.57 WPM

Day 192: 4055 words in 70 minutes making the WPM: 57.57

“Magikeren var ikke på på kontoret sitt. Men var i møte, noe som nesten aldri skjedde. Jeg ventet på kontoret hans.

Vi hadde fått streng beskjed om å ikke røre noe. Likevel var det noe som fanget oppmerksomheten min. Noe som aldri før hadde vært der. Midt i hylla hans, stod en globus. Vel, det så ut some en globus, men den hadde mange armer som rørte seg. Noen skate, andre ganske raskt. Det så ut some om den hadde blitt satt i gang for lenge lenge side. Jeg viste at det var viktig at de rørte på seg, jeg følte det.

Sakte gikk jeg nermere. Gjenstanden rørte seg kjappere, det var ikke mye, men det var nok til at jeg stoppet. Redd for å ødelegge den. “Ser du noe spennende?” Stemmen skremte vettet av meg. Jeg så meg om, men så ingen. “Jeg er her” Stemmen, det var slottsmagikerne. Jeg bare kunne ikke se ham “Ah, Det er grunnen til at alle leter etter meg” Plutselig stod han der, midt i rommet. “Jeg må ha aktivert ringen min, nåh, hva var det du ville mer enn vaktene ville jage deg ut?” Magikeren så snill ut, som han alltid gjorde. Jeg hadde aldrig sett ham sint.

Det var kanskje en bra ting. Mange hadde sagt at jeg burde holde meg unna magikeren. Men jeg like likte mannen.

Han stirret ut over vannet. “Jeg ville fortelle deg om fisken som har dukket opp på stranden bak fjellet” Jeg hoppet nesten av opphisselse. Mannen så skarp skarpt ned på meg. Jeg ble plutselig veldig oppmerksom på at skolissene mine ikke var knytt helt. Det virket some om det ikke brydde mannen nevneverdig.

Følte meg ganske dum egentlig. Det virket some om han viste det allerede. Jeg var på vei til å gå når han spurte. “Fortell, Var det ikke derfor du kom?”

Jeg snudde igjen. Og begynte å fortelle. En diger fisk. Like stor som femti menn minst! Jeg så den komme opp fra dypet, fuglene fløy vekk fra skogen forran stranden! Det var digert! Beistet var enormt. Jeg lurte på hvorfor nyeheten ikke hadde kommet til slottet enda. “trollmannen lukket øynene sine litt, så ut some om han tenkte. Han gjorde ofte dette med oss ungene. Sukkende, “Jeg må dra. Men først må jeg innom kongen. Han trenger ikke lete etter meg. Jeg har jo ikke forsvunnet!

Så løp han avgårde.”

Accountability coach for hire: https://coach.me/TAS | Stats at http://goo.gl/wp0F6

Write a Comment

Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.